Dette skrives ett år etter at jeg akkurat var ferdig med 2 uker i karantene, og verden og økonomien var fortsett stort sett i en form for uavklart sjokk. Det er på tide med en form for tilbakeblikk.

Bank er definert som samfunnskritisk

Banker er definert som samfunnskritisk struktur, og skal ha styrebehandlede beredskapsplaner, beredskapsgruppe, planer for å kunne utføre samfunnskritisk virksomhet fra hjemmekontor osv. osv. – heldigvis. Selv var jeg på ferie i utlandet på et særdeles grisgrendt sted, og fikk en SMS fra bankens beredskapsgruppe. Der sto det at banken hadde satt beredskapsgruppe, alle som kunne var sendt på hjemmekontor, ulike beredskapstiltak var innført og jeg måtte komme hjem snarest. Så det var bare å komme seg til et sted med bedre mobildekning og prøve å få gjort om flybilletten. Det var komplett umulig å nå gjennom på telefon selvsagt, så det ble å kjøpe ny billett via mobilen – med lovnad om refusjon (som jeg fortsatt venter på …) Vel, nok om den innledende fasen. Og forståelsen for beredskapsplaner er sikret i alle banker i mange år fremover. Tror en del andre kunne lære litt av det.

Fast hjemmekontor for første gang

Vel hjemme ventet en bil full med mat og klær for 2 uker på meg, og i løpet av natten var jeg på hytta klar til 2 ukers hyttekarantene. Bare for å neste dag å lese nettaviser om nyinnført hytteforbud, for så å kjøre hjem igjen og holde avstand til resten av familien etter beste evne. Og etter hvert fungerte hjemmekontor – med sine begrensninger – bedre og bedre. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig.

Som nær sagt vanlig når det er stor usikkerhet geopolitisk, får den norske kronen (NOK) en skikkelig smell. Norsk økonomi er en mikroøkonomi, og i usikre tider flykter investorer av ulike årsaker inn i store, internasjonale valutaer – og spesielt amerikanske dollar (USD). Det blir derfor mange som selger NOK, og i tillegg fikk vi – som vanlig – dårlig tilgang på USD. Dette førte til panikk og kraftig nedgang i NOK og en del verdipapir (som vanlig) og heldigvis fikk vi etter hvert på plass bedre tilgang til USD og Norges Bank kom både med mer penger til markedet, lavere rente og lavere kapitalkrav til bankene. Og før 2. kvartal var over var de fleste papirtap normalisert.

Økonomiske hjelpetiltak

Det vi vet nå, er at raskt innførte hjelpetiltak i det store og hele virker, at det er gjort i de fleste land og det har skapt en form for polarisering med noen sterke vinnere. Det er også noen klare tapere i form av bransjer og de som jobber der og eier de. Samtidig som at det endte med å koste staten veldig, veldig mye mindre enn først antatt. Jeg skal ikke si så mye om det denne gangen, jeg har uttrykt mye før. Det er behov for et ekstra tak i forhold til de bransjer som på nytt ble rammet hardt, brutalt og veldig raskt. Det har vi virkelig råd til, vi vet hvem det gjelder og vi har råd til akkurat det.

Hva har imponert mest ?

Når man skal se tilbake på epidemien forårsaket av SARS-CoV-2-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2) som forårsaker COVID-19 (Coronavirus Disease 2019) virker det som om det er arbeidet med å få frem vaksiner som er mest imponerende. Det har slik jeg forstår det gått flere år fortere enn det som er vanlig, dels hjulpet av at det er noe som rammer hardt globalt  og dels av nye metoder og teknikker innenfor vaksineutvikling. Det er som vi alle vet noen bivirkninger, og for enkelte vaksiner mye mer enn andre. Men hva er alternativet? Økonomien hadde ikke tålt dette mye lenger, og man måtte hatt en form for globalt «frislipp» av smitten med alle de negative ting det ville ha ført med seg. Smak på tanken: Hva hadde det gjort med oss som enkeltmennesker og med økonomien om vi fikk beskjed om at en effektive vaksiner vil komme – i 2025? Lukter Nobelpris i medisin her…

Vegen videre 

Jeg har allerede sagt det jeg mener om støttetiltak til utsatte ansatte og virksomheter i det som nå ser ut som «sluttfasen» av denne pandemien. I tillegg har det gått uventet tregt med vaksineringen i Norge i en periode, og det er vel realistisk å tro at vi er tilbake til normalitet i løpet av sommeren en gang. Da tror jeg man bør sette ned 3 utvalg som ser på følgende ved neste pandemi (les: hva har vi lært av dagens pandemi og hvilke tiltak gjennomfører vi snarest på bakgrunn av det): Medisinsk beredskap, økonomisk beredskap og økonomiske støttetiltak. Og arbeidet med konklusjoner bør være ferdig til sommeren 2022.

Varige endringer

Jeg er ikke av de som tror på veldig store og langvarige endringer i vår adferd basert på dagens pandemi. Men noen store, samfunnsmessige endringer tror jeg vi vil få:

  • Digitale møter og videobasert dialog vil bli mye mer vanlig. Dels er mange bedrifter blitt «brådigitale», men det er også store endringer på gang i sektorer som helse og undervisning.
  • Flybaserte forretningsreiser med kort varighet vil det bli langt færre av. Får jeg halvparten så mange flyreiser til Oslo og halvparten så mange netter på konferansehotell er det en økonomisk og tidsmessig gevinst for både meg og banken – og bra for miljøet.
  • «Hjemmekontor» blir mer vanlig for en del yrkesgrupper, men slett ikke på samme nivå som i dag. De færreste jeg snakker med (og jeg snakker med mange gjennom jobben) har lyst til å være mer på hjemmekontor enn på jobbkontor. Og hva skjer med «åpne kontorløsninger»?
  • Får vi varig bedre forståelse for enkle hygienetiltak som håndvask, munnbind og distansering ved enkle sykdommer som influensa, omgangssyke/farang osv. kanskje?

Fremtidige tema

Jeg er alltid åpen for forslag til fremtidige tema for kronikker. Det er bare å komme med forslag, så må jeg vurdere det opp mot rolle, kunnskap og interesse. Resten av året vil jeg bl.a. komme med en del kronikker relatert til «bærekraft». Det begrepet i vår tid som kanskje er mest misforstått, mest (om)diskutert og vekker mest engasjement i begge ender av skalaen både politisk og følelsesmessig.

Fakta er at alle banker fra nyttår av skal innføre en mengde offentlig rapportering relatert til ulike «bærekraftbegrep». Det gjelder ting som bankens egen virksomhet (enklest), de verdipapirer banken eier (også ganske enkelt) og etter hvert alle kunder (og spesielt utlån). Dette blir veldig omfattende, vi må i dialog med alle kunder – og vi må bidra med fakta (og ikke følerier) spesielt i forhold til våre bedriftskunder. Og det blir viktig å fokusere på det som virkelig teller i det store bildet, og skille «grønnvasking», «følerier» og «nonsens» fra harde fakta. Følg med!

Nuvel, det var noen betraktninger fra sidelinjen i forkant av påsken. Benytter anledningen til å ønske alle lesere en riktig god påske, uansett hvor og hvordan den tilbringes. Og en ekstra tanke til de som jobber med eller er rammet av epidemien i en eller annen form nå i høytiden. Selv har jeg «hjemmepåske» med full fokus på rehabilitering og trening av mitt komplett nye venstre kne.