Renten, kronen - og litt statsbudsjett

Norges Bank hadde rentemøte 18. september, og for de med lån var utfallet som vanlig en smule spennende – og ikke uventet. Norges Bank opprettholder styringsrenten på 4,5 %, og de lanserte en litt oppdatert rentebane. I tillegg er de tydelige både på at de mener renten skal begynne å skli nedover våren 2025, og hvor langt ned den skal settes etter hvert.

Kronen

Som de fleste nå har fått med seg, har rentenivået (en del) betydning for kronekursen. Litt likt hvordan renten bestemmer hvor populær en sparekonto er. Dersom renten er omtrent som konkurrerende tilbud, blir etterspørselen deretter. Ligger man godt over får man flere innskytere/kjøpere , og ligger man under får man færre innskytere/kjøpere. Og så er det av betydning hvor «stabil/sunn» banken oppfattes og om den har «gode fremtidsutsikter». Har man god tro på bankens fremtidsutsikter så hjelper det på etterspørselen, har man ikke særlig tro på banken så påvirker det også etterspørselen negativt.

Og her ligger problemet for den norske kronen: renten skiller seg ikke ut positivt ift. andre og kongeriket Norge fremstår ikke som spesielt godt drevet (den norske stat bruker mer penger enn alle andre sammenlignbare land på kloden, og pengebruken fremstår stadig mindre produktiv). Da blir etterspørselen etter kroner lav, og renten må ligge minst på nivå med eller helst over andre valutaer. I tillegg blir det slik at om oljeprisen er lav (eller dollaren) så påvirker også det andre lands syn på Norge negativt. Kort sagt: Dette er ikke enkelt, og det er begrenset hva vi kan gjøre selv. Ut over å ha en rente som ikke er lavere enn andre og at Norge fremstår rimelig «veldrevet» over tid.

«fastkurs»/ «knytte kronen til en annen valuta».

Vel, jeg leser innimellom om noen som har troen på det – eller kanskje bare anbefaler det for å få medieoppslag? Vi har prøvd «fastkurs» i Norge før, og andre land har gjort det. Og det er gode grunner til at land ikke har fastkurs, veldig gode. Etter min mening en meningsløs diskusjon.

Hvor skal styringsrenten?

Aller først: det ser ut som om den skal nedover fra tidlig vår 2025, Norges bank tror selv på det nå, og dernest: den skal ikke veldig mye ned. Kanskje 3-4 ganger i 2025 og 2-3 ganger i 2026 (jeg tenker da 0,25 % poeng ned hver gang). De fleste anslår at rundt 3 % rente er den nye «normen» for styringsrente i Norges Bank over tid. Norges Bank sier selv: "Vi tror boliglånsrenten vil falle til i overkant av 4 prosent i 2027" I et langt historisk perspektiv er det rimelig lavt, men om man kun bruker historikken fra «Finanskrisen» via «pandemien» kan det synes høyt ut. Det er imidlertid rimelig lavt, og omtrent hva man kan forvente etter hvert.

Bør man frykte renten fremover?

Jeg tror ikke det, men jeg har jo tatt feil før. Er man «på kanten» med økonomien, og ikke tåler renteoppgang er fastrente det riktige i utgangspunktet. «Tips» om å «time» fastrenten anser jeg som ren spekulasjon. Og skal de som har dårlig økonomi få råd om å spekulere? Neppe – tenker jeg. Fastrente er et produkt for å «låse inne» renterisikoen i en periode og en form for forsikring ift høyere rente på boliglån. Og så kan man være heldig med «timing» - men det er noe annet.

Kostnadsnivået fremover i det norske samfunnet

Det den enkelte bør frykte av faste kostnader fremover er nok ikke renten, men mer «basistjenester» hvor det brukes veldig mye penger. Hvor man ikke slipper unna regningen uansett. Som nettleie, vann og avløp, ulike offentlige gebyrer, eiendomsskatt, bompenger m.v.

Og ikke minst skal strømprisen presses høyt opp her i regionen, ved å «elektrifisere sokkelen» som det heter. Jeg ser noen mener det gjør «energiøkonomisering»  mer lønnsomt, og det er jo en måte å se det på. En annen måte å se det på, er at man må betale veldig mye mer for mangt og mye fordi vi styrer mot et politisk bestemt kraftunderskudd. De betyr antakeligvis en veldig sterk økning i nettleie og strømpriser i vår region frem i tid . Og et voldsomt press for å bygge ut vind og vannkraft – og uberørt natur – i neste omgang . (Tematikk for en ny kronikk eller 2 det der).

Statsbudsjettet

Kort sagt kan man si at det ikke var mange overraskelser der. Og det brukes enormt med oljepenger. Kanskje så mye at det vil redusere antall rentenedganger fra Norges bank? Det er ikke overraskende eller dumt i seg selv å bruke oljepenger, men om noen år kommer nok refleksjonene. Vi skulle egentlig bruke «oljefondet» til å satse på vekst, infrastruktur, nyskaping og lavere skatter. Og hva fikk vi? Vi har i hvert fall fått et enormt byråkrati og en tidvis svært tungdrevet offentlig sektor. Og en del digre offentlige «signalbygg». Ut over det er det rent nøkternt vanskelig å få øye på de store, positive prosjektene som skal ta oss bort fra oljealderen etter hvert.

At det er rom for litt skatteletter er imidlertid veldig bra, og godt å se at man gir mest lette til de som har minst skatteevne. Det meste har blir svært mye dyrere de siste årene, mange offentlige avgifter og tjenester vil fortsatt bli dyrere – og da trenger folk å få beholde litt mer av egne inntekter. Det er bare rett og rimelig. Men i sum er beløpene alt for små til å monne. Og den norske staten? Den er uansett griserik – spesielt når kronen er svak og amerikanske teknologiselskaper sine verdier stiger til himmels. 

Sannsynligvis får også de med lån lavere lånekostnader ut over i 2025-2027, mens de med penger på bok vil få lavere renteinntekter. Og i tillegg er det sannsynlig at tiden med mye prisstigning på varer og tjenester (ex offentlige som nevnt ovenfor) er forbi for denne gang. Det bør kunne gi et løft i boligbyggingen – som er alt for lav for tiden.