Hvordan setter bankene rentene nå?

Med to meget uventede, raske og store kutt i den såkalte «styringsrenten» har Norges Bank satt store forhåpninger til at renten også skal ned for den jevne nordboer. Og så er reglene blitt slik at ingen banker kan snakke om renteendringer før de er vedtatt, ikke engang om de i det hele tatt har tenkt å endre renten. I tillegg rentenedgang til innskuddskunder varsles med 8 ukers frist, mens renteoppgang til utlånskunder varsles med 6 ukers frist. (Hvorfor i all verden kan man ikke ha 6 uker til begge i det minste?) Den enkelte bank prøver derfor selvsagt å koordinere det til ett varsel.

Styringsrenten

Dette er en signalrente, og ikke noe mer. For Norges Bank er det viktigste at de med å sette renten opp, signaliserer et behov for stramme inn økonomien eller ved å sette ned, signaliserer et behov for å stimulere økonomien. Styringsrenten er et viktig styringssignal for rentenivået, men bankene låner normalt ikke vesentlig med penger i Norges Bank.

Markedsrenten

Markedsrenten kalles som regel «3 måneders Nibor», og er markedsprisen aktører i finansmarkedet må betale for å låne penger i pengemarkedet. Innprisen til banken er da markedsrenten + et påslag (margin). Større lån til bedrifter og store innskudd er ofte også priset ift. 3 mnd. Nibor og en margin. Over tid bruker markedsrenten å følge styringsrenten, men i enkelte perioder ligger den enten veldig høyt over eller stiger veldig brått. Da kan Norges Bank sette ned styringsrenten, i håp om at innprisen til banker og andre låntagere går ned etterhvert. Akkurat der er vi nå. I tillegg går marginen/påslaget banker og andre må betale ofte mye opp i vanskelige tider. Da kommer Norges Bank med ulike tiltak for å tvinge ned både markedsrenten og marginene oppå den. Der er vi også nå. Markedsfinansieringen utgjør typisk 20-50 % i en bank.

Innskudd

Alle banker må ha innskudd, hvor mye avhenger av størrelse, type lånekunder mv. Innskudd kan typisk være mellom 40 og 80 % av kilden for utlånene til en bank. Og myndighetene liker at bankene har mye innskudd, da det oppfattes som «mer lojalt». De siste årene er det også innført regler som sier at innskuddene må være bundet i banken en viss periode (gjerne 1 eller 2 mnd.) for at banken skal kunne få «regne med innskuddene fullt ut» i rapportering til myndighetene.


Offentlige tiltak

For å unngå at markedsrenten – og påslagene oppå den – går helt bananas, har Norges Bank nå kommet med flere gode tiltak. Ett av de (og det høres nok rart ut) er at de har fått på plass avtaler med USA om å få bedre tilgang til dollar. Manglende dollarlikviditet er en kjent årsak til press oppover på markedsrenten og marginene i dårlige tider. Sånn er det nå også.

Et annet godt tiltak, er at kravene til «kapitalreserver i tilfelle dårlige tider» er satt ned, myndighetene aksepterer en tid fremover at bankene tjener mindre og taper mer i en periode.

Et tredje godt tiltak, er å sette ned styringsrenten. I håp om at det sammen med andre tiltak dels gjør det billigere å være låntaker og dels forhindrer at rentene stiger i dårlige tider som nå.

Og et fjerde godt tiltak, er at bankene fremover kan låne litt penger i Norges Bank til styringsrenten + en liten margin – for å hindre at prisen inn til bankene stiger mye. På den måten vil Norges Bank styre både markedsrenten og kredittmarginen nedover, til gode for storsamfunnet (bedrifter, kommuner, privatpersoner mv.).


Mange dilemma

I vanlige tider er det ikke så vanskelig å juster renten. Markedsrenten har som regel en fast retning, kredittpåslagene har et bestemt nivå eller en bestemt retning og innskuddsrenten det samme. Nå har det vært «helt bananas» i rentemarkedet, og påslagene oppå markedsrenten er mye større enn normalt, samtidig som at forskjellen mellom styringsrenten og markedsrenten er unormalt stor. Det betyr at etterhvert som bankene må hente nye penger i markedet, så går «innprisen» til bankene mye opp (selv om styringsrenten går ned). Og ikke minst blir det veldig dyrt for mange bedrifter som låner direkte i markedet selv.

Et annet dilemma er det som vi enkelt kan kalle «gulvrisiko» på innskudd, dvs. at innskuddene har lavere sats før rentenedsettelsen enn selve rentenedsettelsen. Når renten går nesten ned mot null, betyr det at bankene vil få store tap i sin samlede inntjening. Tap som gjør at man i neste omgang ikke kan stille opp for lånekunder og i tillegg kan få trøbbel med myndighetene. Foreløpig har vi ikke negative renter på innskudd i Norge (man må betale penger for å ha penger i banken), men det kan komme om renten blir på dette nivået eller faller enda mer i en periode.


Oppsummering

Rentefastsettelse er komplisert, så komplisert at det nesten er ugjennomtrengelig. Men Norges Bank ønsker at rentene skal ned, for å avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen de fleste bedrifter og svært mange privatansatte har kommet/ kommer i.  Akkurat når bankene setter ned renten og hvor mye, kan de ikke si noe om. Men det er en nedgang på veg, og det kommer kanskje flere også. Det spørs hvordan en kombinasjon av alle de ulike faktorene nevnt ovenfor utvikler seg. Og det er ikke slik at bankene låner penger i Norges Bank til styringsrenten og så låner de videre til kundene. Noen tror også at bankene blir rikere eller tjener på den uroen og de renteendringer som foregår nå, selv blir jeg som banksjef usedvanlig overrasket om det blir slik.