Banksjefens hjørne – fortsatt fra «gjemmekontor»

Pga. en avbrutt utenlandsreise (i et såkalt lavrisikoland), er jeg på «hjemmekontor» (populært kalt «gjemmekontor») frem til lørdag denne uken. I tillegg er banker «av særskilt samfunnsmessig interesse», så det er innført beredskapsutvalg, nøkkelfunksjoner er på hjemmekontor osv. Det er veldig utbredt med «gjemmekontor», det ser man på mengden av hunder, småbarn, katter osv. som passerer i bakgrunnen i en del videomøter. Noen har møter med spedbarn på armen, og ulike husholdningsmaskiner kan høres summende i bakgrunnen. Men sånn er det, man må bare tilpasse seg. Og før eller siden er det tilbake på kontoret igjen, det blir godt! Vi som har en forretning som kan utføres fra hjemmekontor er uansett heldige. Det er verre med alle de virksomheter og jobber som er «politisk nedlagt» av smittehensyn, og som ikke kan utføres via epost, video, PC, telefon osv.

Nye norske tiltak for banker

Bank er veldig regelstyrt, og hvem vi gir lån til, tidsfrister, hvordan vi gir lån og råd osv. osv. er strengt regulert. I går kom det nok et positivt tiltak i disse krisetider, og det er at vi kan gi dobbelt så mange unntak fra boliglånsforskriften som under vanlig drift. Så får vi se om det er nok, men det er godt å se at myndighetene raskt endrer spillereglene når verden har forandret seg på noen få uker.

Vi trenger også avklaringer på hvordan vi skal klassifisere kunder som midlertidig sliter pga. offentlige vedtak osv. Det er en enorm forskjell på husholdninger hvor det nær sagt aldri har overnattet en hundrelapp (de gir man ikke lån), til husholdninger hvor man alltid har hatt orden i økonomien og så er f.eks. forsørgerne plutselig permittert nå. Men ser man på de to utenfra om 3 mnd., så er det mulig at økonomien i et øyeblikksbilde ser omtrent likedan ut. Det må vi kunne hensynta.

Tiltakspakke for mindre bedrifter

Rammene for en slik pakke ble lansert i går, og det jobbes med ulike avklaringer. Den betyr at etter gitte kriterier kan antatt sunne bedrifter oppta nye lån med 90 % tapsrisiko for staten og 10 % tapsrisiko for bankene. Det kan være en bra løsning for en del, men det er litt tidlig å se effekten. Det trengs flere løsninger, og for en god del virksomheter hjelper det ikke med mer gjeld/lån. Mange snakker om at vi også trenger en løsning som i Danmark, hvor man får mye av kostnadene dekket i en periode. Det vil nok være rett medisin for mange norske bedrifter også. Vi får se hva som skjer, det kommer stadig nye tiltak i en for alle uoversiktlig situasjon.

Det norske finansmarkedet

I forrige uke ble det veldig mye dyrere å låne for norske banker, større bedrifter osv. Det kom noen viktige tiltak fra Norges Bank som har stoppet veksten (marginoppgangen) og det ble litt mindre dyrt i dag. Foreløpig er likevel kostnadene for nye lån i pengemarkedet svært høye, på krisenivå. Vi får håpe det roer seg i løpet av få måneder. I tillegg kan bankene – mot svært sikkert pant – nå låne litt penger fra Norges Bank i maks. 12 måneder. Det gjør at bankene stort sett slipper å gå ut i et veldig dyrt pengemarked på kort sikt, og påta seg kostnader som ender opp hos kundene i neste omgang. Det er omtrent som for brød. Hvis prisen på mel plutselig blir 5-doblet inn til alle bakere, så går prisen på brød ut til forbruker ubønnhørlig opp også. Verken bakeren eller kunden blir rik av det. Og staten vil komme med tiltak om mulig, for å beskytte både forbrukeren og bakeren.

Internasjonalt

Jeg skal avholde meg fra å skrive noe om viruset og smitten nå. Bare konstatere at tiltakene som er iverksatt tar livet av svært mange bedrifter og arbeidsplasser. Og at det er en gryende forståelse for det. Økonomiske hjelpepakker kommer nå «overalt» i stadig nye former i så godt som alle land.