Epidemien fortsetter å spre seg over hele kloden, og intet land vil sannsynligvis bli spart for virusets herjinger. Og etter hvert som smitteverntiltak kommer inn, så følges det opp med store økonomiske pakker for å begrense skadevirkningene. I neste omgang faller smittetallene, og man begynner å snakke om å «løsne litt» på smitteverntiltakene. Så får vi se hvordan det hele vil forløpe. Foreløpig er det meste som skjer beheftet med stor usikkerhet – dette er ukjent terreng for alle som er beslutningstagere. Samtidig har de fleste forståelsen av både det at dette er et relativt farlig virus og at et samfunn ikke kan være i lockdown i mange måneder uten permanent skade på næringsliv, arbeidsplasser, verdiskaping - og til slutt mennesker. En form for «catch-22», kjent fra Joseph Hellers roman med samme navn. Vi kan kanskje kalle situasjonen og det dilemma vi opplever nå en «Catch-19» etter «Covid-19»?

 

Økonomiske tiltakspakker

Disse lanseres i stort omfang av de fleste land, selv av de som i utgangspunktet er nesten bankerott. Noen har også pakker som i prosenter er (langt) større enn det vi har fått på plass i Norge. Nå er og skal ikke dette være noen konkurranse om å ha de største pakkene, men vi bor heldigvis i et land som faktisk har råd til denne type pakker. Og det skyldes selvsagt «oljefondet» som vi har i bakhånd. (Penger på bok har aldri vært dumt, selv om mange hevder noe annet innimellom). Verdien av «oljefondet» har falt en del i prosenter, men det er fortsatt enorme verdier der. Akkurat verdien på oljefondet nå er ikke av det man bør bekymre seg over. Ikke i det hele tatt.

 

Oljeprisen derimot

Oljeprisen bør vi derimot bekymre oss for. Ikke fordi fallet i løpende inntekter betyr mye for oljefondet eller den jevne nordmann fra dag til dag, men fordi det truer hele oljeindustrien og ikke minst det meste av leverandørindustrien rundt. Leverandørindustrien har hatt det tungt helt siden oljeprisen begynte å falle på midten av 2010-tallet. Fra å ligge over 100 USD/fat i 4 år, ramlet og ramlet den til ned på 20-tallet i dollar. Og nå er vi der nede på nytt. Med det som følge at mange land, selskaper og ansatte har det svært tungt økonomisk. I påsken ble Opec+ enige om å kutte produksjonen med rundt 10 millioner fat /dag i en periode, for så å opprettholde mye av kuttene til langt inn i 2021. Det har bare hjulpet litt på prisen, så mer vil nok komme.

Dette er nok et eksempel på at det finnes mer enn nok olje, og at det kun er selvpålagte produksjonsbegrensninger som holder prisen oppe. Videre at alle som er svært avhengige av oljeprisen bør starte å planlegge for nye tider på lang sikt. Og dernest at det ikke hjelper på utslippene i verden i det hele tatt om Norge legger ned sin oljeproduksjon. Det kryr at stater og selskaper som gjerne vil – og kan – produsere og selge mer olje.

 

Hva med neste virus ?

Over det meste av verden er myndighetene «tatt med buksene nede» i forhold til smittevernberedskap. Etter at den kalde krigen opphørte, har regjeringer (røde, blå, grønne osv.) stort sett avviklet det meste av beredskapen over tid. Hvem som ikke har gjort hva er det liten mening i å diskutere. Det er en gryende erkjennelse rundt i verden av at det vi opplever nå vil få store konsekvenser for fremtidig beredskap straks covid-19 går mot slutten. Vi må nok tilbake dit at Heimevernet, Forsvaret og dess like har feltsykehus, masker, enkle respiratorer, frakker, testutstyr, isolat osv. osv. lagret over hele landet. Og at noen av oss hvert år gjennomfører øvelser hvor beredskapen og utstyret prøves ut. Det er særdeles effektivt i forhold til dagens «lockdown».

Et nytt – og mer farlig virus – kan jo komme om ett år eller 10 – eller 5. Og da både bør og vil de aller fleste stater være forberedt på en helt annen måte. De fleste vil nok også ha en liter desinfeksjonsvæske, en del (godkjente) masker og annet l smittevernutstyr lagret i kjelleren. Det er nok mye mer prekært enn noen ekstra kilometer med dopapir. Og ingen land har råd til å være så uforberedt som denne gangen, det som pågår er en global økonomisk redningsaksjon nesten uten sidestykke. Samtidig kan det komme en usedvanlig rask økonomisk forbedring, bare man får visshet om at problemene relatert til viruset går mot slutten. Kanskje må det en vaksine til, og kanskje kommer det før. Uansett ser vi nå en del lysninger.

 

Norske økonomiske hjelpepakker

Vi venter fortsatt på det praktiske relatert til «kontantstøtte for bedrifter», noe som jeg også har påpekt før må komme snarest. I den sammenheng ser jeg en del etterspør åpenhet rundt hvem som får hva osv, og det tenker jeg må være helt greit. I stunder som nå bør vi være ekstra lite tolerante i forhold til de som eventuelt benytter anledningen til å snylte på fellesskapet. Jeg tror ikke det er mange, men noen finnes sikkert. Sånn er det uansett hvilket utvalg man snakker om i livet – sorte får kan til og med dukke opp der man minst venter det. Og i den grad åpenhet kan bidra til at de som trenger penger får penger, og fort, så er ekstra åpenhet bare et gode. Slik jeg kjenner næringslivet og næringsdrivende er de aller, aller fleste hederlige.