Norske banker er en viktig del av samfunnets infrastruktur og en av de aktørene som er tettest på «strømmene» i samfunnet generelt sett. Hvordan oppleves den pågående pandemien og mottiltakene fra vår side? Hva opptar privatkundene og bedriftskundene i disse tider – og hvor kommer henvendelsene til banken? Hva vil fremtiden bringe?

Privatkunder

Strømmen av permitterte roet seg ned allerede før påske, men vi er nå oppe i over 400.000 arbeidssøkende, et fryktelig stort tall i en slik sammenheng. Over 300.000 av disse har kommet til de siste ukene. Detaljhandel, personlig pleie, reiseliv, luftfart, offshore, oljeservice mv. har det tungt. Til dels svært tungt. Det slår selvsagt hardt ut for mange privatkunder i disse sektorene. I personmarkedet for øvrig opplever vi rimelig «normal» drift. Dels skyldes det at noen bransjer er lite berørt, her er vår egen bransje bank og forsikring et godt eksempel. Videre er det slik at offentlig ansatte (rundt 850.000), uføretrygdede (ca. 350.000) og alderspensjonister (ca. 960.000) ikke merker vesentlig negative økonomiske effekter av pandemien. ( De fleste opplever andre negative effekter, men her holder vi oss til den personlige økonomien). For de som rent faktisk opplever rimelig uberørt privatøkonomi, er det derfor fremtidstroen som styrer pengebruk ut over livsopphold.

Hva har privatkundene fokus på nå?

For det første så merker vi at psykologien ikke er så negativ som i mars/april lenger, og det er eksempelvis overraskende bra etterspørsel etter lån til både bolig og oppussing. Dels er mange som nevnt ovenfor uberørt privatøkonomisk, og dels gir manglende reiser (både i jobb og privat) mer tid til oppussing og ulike hobbyer. En del permitterte har også god økonomi uansett, forventer at permitteringene etter hvert går over og benytter uplanlagt fritid til oppussing eller hobby. Og mange har fått og får bedre råd gjennom vedtatte og planlagte rentenenedsettelser på lån/gjeld.

Vi merker også betydelig med økte henvendelser rundt hvordan folk kan få tilbake penger for ikke leverte varer, avlyste kulturhendelser og bestilte reiser som de kanskje ikke ønsker å gjennomføre. Skal jeg komme med noe råd her så er det at forsikringen bare gjelder om det offentlige fraråder å reise, og at varene ikke er levert som avtalt. (Det vil i klartekst si at om man selv velger å avbestille reiser eller varer fordi man synes ting er «utrygt» eller man har ombestemt seg, så er det på egen regning og risiko). Det er generelt sett lurt å bruke kredittkort når man bestiller varer og tjenester. Samt at man absolutt bør ha reise- og avbestillingsforsikring. Og slikt må man huske på i gode tider, dette er ting man ikke kan rette opp i når situasjonen først er der. Men vi hjelper selvsagt til så godt vi kan.

Bedriftskunder/næringsliv

Det varierer veldig ut fra bransje, og mange er foreløpig overraskende uberørt. Men her er varigheten av smitteverntiltak samt ukjente langtidseffekter avgjørende. Holder vi på som nå til langt over sommeren eller langt inn i neste år får enda mange flere problemer enn de bransjene som sliter i dag. Det er for eksempel mange bygge- og boligprosjekter under ferdigstillelse nå, som foreløpig gir god sysselsetting. Det kan forandre seg vesentlig utover året om mange prosjekter «utsettes på ubestemt tid».

Når det gjelder kontantstøtten til bedrifter, ser vi både at det tar tid å få på plass alt som kreves for å kunne søke og at bedriftene som regel er overrasket over hvor lite de faktisk får utbetalt. Videre har mange mistet veldig mye omsetning i en periode som normalt er høysesong, og nå står de foran 2 momsinnbetalinger og betaling av feriepenger i en kort periode. Vi ser – som andre – tegn  til at det kan bli en for stor utfordring for en del bedrifter. Kanskje for stor. Det vil nok dessverre bidra til at en del går fra permittert til arbeidsløs i løpet av noen uker. Låneordningen fra staten til bedrifter har vi kort og godt opplevd veldig lite etterspørsel rundt, på linje med mange andre banker. Men for enkelte bedrifter er den et bra tiltak.

Hvordan blir aktiviteten i det lange løp?

Det skal jeg lage minst 1 egen kronikk om, da dette både på kort, mellomlang og lang horisont nok er det norske samfunns kanskje største utfordring for  2020 og 2030 tallet. Vi har en olje- og gassbasert sektor som sannsynligvis vil krympe fremover, både i aktivitet og inntjening. Vi har i tillegg allerede både en usedvanlig stor andel offentlig ansatte og uvanlig stor andel av folk mellom 18 og 66 permanent utenfor arbeidslivet i  forhold til andre OECD-land. Der er handlingsrommet for en økning veldig lite. Det store spørsmålet blir da hvor jobbskapingen skal komme i privat sektor de neste 10-årene. Det er ikke noe enkelt svar på det, men rom for mange kronikker.

Og hvordan blir aktivitetsnivået de neste kvartaler?

I det korte bildet så er det mange (halv)offentlige oppgaver som krever mer innsats og en opprustning. Og som gir arbeid til folk man kanskje må betale ledighetstrygd til, og som samtidig ikke øker mengden av offentlige ansatte mye over tid. Det gjelder ting som forfall i offentlige bygninger, stor underinvestering i vann og avløp, behov for ulike miljøtiltak i for eksempel vassdrag og naturvernområder mv. Og ikke minst må vi stable på bena Heimevernet og Sivilforsvaret igjen, for å kunne møte nye pandemier på en annen, bedre og langt mer økonomisk måte.  En «lockdown» for en ny pandemi om få år har antakeligvis ingen land råd til, så beredskapen må gå gjennom en totalforandring. Her er det bare å starte opp så snart planene er gode nok. Det er for å si det enkelt mye bedre å betale folk for å gjøre noe samfunnsnyttig enn å betale folk for å ikke jobbe.