I dag er det oppslag i Finansavisen og Adressa som inneholder uttrykk som «går til erkekonkurrent», «inn i samarbeid med Sparebank 1 SMN» osv. Med min jobb blir man fort vant til at lett sensasjonelle overskrifter og setninger kommer på trykk . Men sånn er det, avisene og media har et produkt de skal selge de også. Overskrifter og setninger må være «spisset», og det er ikke noe galt i det. Dagens oppslag kommer med basis at et 10-talls banker (inklusive oss) har inngått en ny avtale om leverandør av produkter innenfor leasing og billån. Underleverandøren som er valgt er Sparebank1 Finans Midt-Norge, som eies av en rekke banker både innenfor og utenfor SpareBank 1-sfæren. Og nå har vi 10 bankene i LOKALBANK mulighet til å komme inn på eiersiden i tillegg. Selskapet vil være underleverandør til oss for leasing og billån fra og med 1. kvartal 2021.

 

Bakgrunnen for det hele er at vi sa opp avtalen med Eika Gruppen AS i 1. kvartal 2018, og den går ut ved nyttår 2021/2022, dvs. om et drøyt år. Innen den tiden må vi enten ha inngått nye avtaler med Eika Gruppen AS sine datterselskaper eller med andre underleverandører for produktleveranser. (For tjenester må vi finne andre leverandører). De fleste avtaler løper ut 2021, men billån og leasing kan avsluttes til dette nyttår og når det gjelder forvaltning av bankenes egen overskuddslikviditet ble det inngått nye avtaler med en ny leverandør allerede i 2. kvartal 2018. (De avtalene hadde 1 mnd oppsigelsestid tror jeg).

 

Det aller viktigste vi må ha på plass – som en intern leveranse - er såkalt Boligkreditt. Der ble det sendt ut en børsmelding om en intensjonsavtale fra Verd AS i 2. kvartal i år. Dette selskapet eies av et 10-talls  sparebanker  på sør/vestlandet, som kaller sitt samarbeid for «DSS». Både de og vi er tjent med et bredere samarbeid, det gir kostnadsdeling og større attraktivitet for alle parter. (Klassiske stordriftsfordeler, mens vi kan opprettholde våre smådriftsfordeler der de finnes).

 

Et annet av de produktområdene som må løses er skadeforsikring, hvor vi har endt opp med en intensjonsavtale med Frende Forsikring. Et forsikringsselskap med hovedkontor i Bergen, med Sparebanken Vest som største eier og med mange andre sparebanker på vest-/sør-øst-landet som eiere. 3 tidligere lokale «Gjensidige» (nå «Varig») Brannkasser er også på veg inn som eiere i Frende. Men foreløpig er det «buiness as usual» for oss innenfor skadeforsikring, inntil dagens avtale med Eika skadeforsikring går ut ved nyttår 2021/2022.  Et tredje produkt som vi må ha leveranser på fremover, er kredittkort. Der er vi innstilt på å la Eika kredittbank fortsatt være underleverandør. Et fjerde produkt vi må ha avtale på er leasing (hvor vi i dag bruker DLL via Eika Gruppen, og hvor vi har hatt flere ulike leverandører opp gjennom årene). Akkurat dette er det man kan lese om i avisene i dag.

 

At vi nå «går til konkurrenten», at det «kan åpne for andre ting senere» osv. kan man nok -  om man vil – skrive både når det gjelder boligkreditt, skadeforsikring, kredittkort, leasing, bilfinansiering – og flere produkter etterhvert. Men det handler ikke om det, det handler om å skaffe banken og kundene best mulig produkter/underleverandører, samtidig som vi styrker bankens inntjening og reduserer kostnadene over tid.

 

Og vi tilbyr løsninger til kunden – ikke produkter. Det med «white labeling» av produkter (sette eget navn på produkter fra andre) er en utdøende praksis. Det samme er det å eie og lage ting kun for egen bruk – nå er det felles utvikling og produksjon som gjelder. I bank og finans har det de siste årene seget inn en erkjennelse av  at vi ikke lenger har råd til å lage produkter og tjenester kun til egen distribusjon. VIPPS var det første eksemplet på at norsk bankvesen går over til mye mer samproduksjon igjen, og det kommer helt sikkert mer. En kombinasjon av teknologisk utvikling og mye mer kompliserte rammebetingelser gjør at man må samarbeide mer innenfor bank/finans. Fra gammelt av kjenner kundene en slik utvikling gjennom selskap og leveranser som VISA, Mastercard, BankID, Avtalegiro, eFaktura osv osv. Det gjør det mye billigere for bankene – og for kundene.